Kari Opsal har reist verden rundt på landslaget i snowboard, utdannet seg til arkitekt og startet sin egen business som intuitiv og klarsynt coach før hun fylte 30. Vil du også ha litt av den energien, sier du?
I november ga Kari meg en business reading; en vill opplevelse som endret så mye. Fremover skal jeg jobbe med henne som coach, og er så spent på veien videre. Nevnte jeg at Kari også nylig lanserte sin egen podkast? Du finner «Sjel til sjel» på Spotify.
Anja: Du snakker mye om å komme ut av det «spirituelle skapet». Jeg synes det er en veldig fin måte å se det på.
K: Ja, jeg var lenge redd for hva andre ville tenke, men ironien i dette er at etter at jeg har begynt å åpne opp, møter jeg de mest fantastiske menneskene. Jeg vil jo uansett aller helst henge med de som er enten interesserte eller åpne, og som deler litt av det samme synet på hvordan verden henger sammen.
A: Det er akkurat det jeg selv tenker. Jeg forventer ikke at andre er på samme sted eller at de forstår greia med tarotsessions eller fullmåneseremonier. Men de må respektere det og synes det er greit at det er en del av meg.
K: Litt av min mission er jo å bare være veldig «jorda» på planeten, i livet og i 3D, men å også være spirituell. Det går an å være begge deler; spirituell og rasjonell.
A: Nettopp! Det er noe av det jeg digger med deg, at du gjør det så forståelig og nedpå. Tematikken er alternativ for mange, men du er så tilgjengelig, og jeg tror det er en veldig viktig for å fjerne stigma. Du fjerner den mystikken som kan skremme mange, samtidig som du beholder den mystikken som er genuin.
K: Det er veldig viktig for meg, for jeg har følt meg så utrolig spesiell og annerledes i så mange år, og ikke turt å vise det frem fordi jeg har dømt meg selv. Men når vi kommer ut av det spirituelle skapet og begynner å åpne opp, er det plutselig ikke så farlig lenger.
Det går også an å ha selvironi på disse tingene. Å ta alt med en klype salt og le av det, men samtidig ta seg selv på alvor.
Kari Opsal
A: Så enig! Det er veldig inspirerende og viktig. Og når man først bruker metaforen med skap og legninger: Ved å være åpen selv, gjør man det lettere for andre.
K: Helt klart. Jeg husker så godt samtalen med foreldrene mine! Jeg var livredd for å fortelle det til mamma og stefaren min, men det ploppet ut en dag vi satt i bilen og skulle på langtur. Skalkeskjulet mitt var jo at jeg bare var coach, ikke sant? Heldigvis gikk det så bra; de var så utrolig interessert.
Jeg har hatt ekstremt mye frykt knyttet til dette. Det har egentlig ikke hatt så mye med familien min å gjøre, men de er jo de nærmeste. Hvis ikke de ville godta det, føltes det som om ingen ville godta det. Mønstrene med å skjule det sitter dypt i meg etter 10 år. Det er først nå jeg føler at jeg kan snakke fritt om det, og at jeg er meg selv mer enn noensinne.
A: La oss spole tilbake. Du var jo på landslaget i snowboard allerede som tenåring. Kan du fortelle litt om den perioden?
K: Jeg ble proff da jeg var 15-16, så det var veldig tidlig. Jeg var en usikker tenåring som reiste verden rundt og hadde folk rundt meg hele tiden. Jeg var veldig sensitiv og tok inn ekstremt mye informasjon fra alle uten å forstå det, så det var veldig vondt å være meg.
Samtidig begynte jeg å bruke visualisering, som jo er en stor greie i toppidrett. Det kan tas med inn i alle områder i livet. Når du ser for deg et triks, skaper du det i hodet ditt. Det er en saying i snowboard; «hvis du ikke kan se trikset for deg, klarer du ikke å lande det». Det kan vi bruke om alt i livet, for hjernen vet ikke forskjell på det vi ser for oss og det som er ekte.
A: Hvordan viste evnene dine seg for deg i begynnelsen, og hvordan brukte du dem i ditt eget liv?
K: Jeg brukte dem i min egen praksis ved å stille spørsmål til guidene mine og få informasjon, ha en slags dialog. Men jeg studerte jo arkitektur, og det er et veldig heftig studie. Og jo travlere vi er, jo dårligere blir intuisjonen vår.
Jeg har alltid forstått at det er så mye mer enn det vi ser. Jeg har aldri hatt noen «oppvåkning», bare visst.
Kari Opsal
Jeg gikk også til en intuitiv og klarsynt coach i mange år, totalt i hemmelighet, og hun speilet også denne verdenen til meg. Hun har bidratt til å åpne evnene mine, og jeg har lært mye av henne.
A: Så spennende! Hvordan var de aller første readingene du holdt?
K: Jeg startet opp for to år siden. Da begynte jeg å gjøre readinger på vennene mine, og det kom opp mange ting jeg aldri kunne visst. Men jeg tenkte «jeg kjenner dem jo, så hvordan kan jeg vite at det er ekte»?
A: En fin eksperimentarena, da…
K: Ja, veldig. Da jeg begynte å gjøre lesninger på fremmede, skjønte jeg for alvor at dette er for bra til å ikke gjøre. Det kommer opp så mye av nytte, det å ha vanlige coachingtimer nesten blir litt meningsløst i forhold. I hvert fall mye mindre potent.
A: Kan du beskrive hvordan det føles når du kanaliserer?
K: Dette er evner som kan trenes opp, og nå har jeg gjort det i mange år. Det er omtrent som å låne eller besøke kroppen eller verdenen – hele universet– til den personen jeg leser. Jeg kjenner følelser i kroppen; hvis du har vondt i håndleddet kan jeg kjenne det. Eller hvis det er noe i kroppen din, for eksempel noe galt med lungene, så kan jeg se lungene. Ting kan komme frem som har stor nytteverdi.
A: Oi! Har du oppdaget sykdommer på den måten, altså?
K: Ja, det er kjempespennende. Jeg ser sammenhenger med sykdom, og hvis noen har gått bort kan jeg se dødsårsaken. Jeg kan ofte se hva som er der og hva som kan gjøres. Og så kommer det bilder, metaforer, tanker og følelser. Jeg begynner bare å prate, og da kommer det en strøm. Det er en kanal; det er rett og slett derfor det heter kanalisering.
A: Vi må jo snakke litt om readingen vi hadde. Det var en nydelig opplevelse, og jeg følte at du var spot on på så mye. Jeg var på et frynsete sted, og visste at jeg måtte sette mer grenser. Men det jeg skjønte først lenge etterpå, er at du gjorde det lettere for meg å gjøre det. Litt som en hånd i ryggen når man lærer å sykle.
K: Åh – så fint!
A: Du ga meg en ekstra kraft, et skikkelig push. Jeg har blitt mye flinkere til å sette grenser, og det føles så befriende. Noe skjedde, og jeg er mye mer i flyt nå. Jeg føler faktisk at du hjalp meg å høyne frekvensen min! Du har virkelig en helt unik gave.
K: Det blir jeg så glad for å høre, Anja. Det er flere ting, da. Det ene er rett og slett bevissthet, å få speilet tilbake til seg selv det man går og kjenner på. Det andre er det som skjer i energifeltet ditt, for jeg går jo inn i det.
Veldig mange opplever det du sier, at det nesten er som kirurgi: Som om det skrus og tweakes i feltet, og så er det et eller annet som forløses.
Kari Opsal
A: Jeg likte det du la ut på insta story om overtenking nylig; det er viktig å se at sånne som deg også kan gjøre det. Det er vel en livslang prosess, å stilne «the monkey mind».
K: Jeg har et ekstremt aktivt hode, og setter spørsmål ved alt i livet. Hodet går hele tiden.
A: Det er jo en veldig god egenskap også, at det skjer mye og at man får mange gode ideer og visjoner. Men det kan være slitsomt. Gjør du noe spesielt for å ikke ta inn for mye når du jobber?
K: Jeg har bare en viss mengde mennesker jeg jobber med om dagen. Maks tre; det holder. Kanskje jeg tar meg en tur mellom lesningene. Å dusje hjelper veldig for å rense energien.
Jeg er veldig sensitiv, og det kan være en utfordring i sosiale settinger. Da kan jeg begynne å dømme meg selv. Men det jeg dømmer da er superkraften min, som er hele livsgrunnlaget mitt. Jeg er veldig selektiv på hvem jeg omgir meg med, og setter ekstremt pris på egentiden min. Jeg er også best i en-til-en-settinger og i små grupper.
Jeg setter ekstremt pris på nære relasjoner; det er det som gir meg liv! Jeg velger heller en samtale som vi har nå, enn en kveld med en haug med folk.
Kari Opsal
A: Hva er det sprøeste du har opplevd når du jobber?
K: Nå blir jeg egentlig ikke overrasket eller forbløffet lenger, men det er alltid morsomt når navn kommer opp. «Berit. Hvem er Berit?», og de bare: «Berit er bestemor!» Sånne små episoder er veldig kule, for jeg er jo skeptisk, jeg også.
A: Det er veldig interessant at det stigmaet sitter så dypt. Det er jo derfor man er redd for å dele, fordi man både forstår skepsisen og har hatt den selv. Yoga har vært mainstream lenge, og meditasjon holder endelig på å bli det, men mye er fortsatt litt langt ute for mange. Jeg tror alle har en grense for hva som er «for alternativt».
K: Det er så interessant det der, for vi dømmer både oss selv og andre. Hvis du tenker på alle chakraene, da: Jo mer energi vi har i de øvre chakraene, jo mer svevende blir vi. Hvis vi ikke har ankeret grounda i roten og balanse i alle energisentrene, så vil det være ubalanse. Mange vi opplever som ekstremt svevende, mangler energi i rot og sakral. Og da er det også veldig vanskelig å tjene penger, for pengeenergien sitter der nede.
Jeg har hatt en fryktfor å miste bakkekontakten hvis jeg blir for spirituell. En frykt for å bli sånn som de jeg kanskje dømmer. Dette er et landskap å navigere, men alt er jo en illusjon. Det er jo ikke noe å være redd for.
A: Jeg merker at jeg bryr meg mye mindre om hva folk synes enn før, og i blant bruker jeg det som en test på hvor open-minded noen er. Så prøver jeg kanskje å vri stigmaet deres, gjøre det litt sexy, og der tror jeg selvironi er veldig viktig.
K: Ja, da kan man ha det gøy med det. Det er en øvelse, å sette ord på og dele hvem vi er. Mange kan kjenne en blokkering i halsen i settinger hvor det er mange forskjellige mennesker. Det hjelper å øve på å fortelle hva vi er opptatt av. Det er virkelig mitt mission og det jeg jobber for, mitt WHY:
Når vi er oss selv, når vi uttrykker hvem vi er og står sterkt i oss selv, gjør vi verden til et bedre sted. Da opererer vi alltid fra hjertet.
Kari Opsal
A: Det er et veldig bra «why».
K: Og så er ikke ting så seriøst! Det er ikke så farlig!
Jeg anbefaler en purpose reading med Kari på det sterkeste! Hun har også flere spennende masterclasser på nettsiden kariopsal.com.
