Idet snøen endelig kom, drar jeg. Men frykt ikke; jeg skal ikke til andre siden av kloden og spamme dere med bilder av kokosnøtter med sugerør under palmene.
Eller forresten – palmer blir det garantert. Masse palmer! Fordi jeg elsker dem, og den franske rivieraen er full. Derimot er det ikke spesielt varmt der nå, bare pluss minus ti grader mer enn her. Men alle monner drar! Og i morgen drar jeg også.
Mamma har nemlig funnet ut at det er helt greit å være pensjonist på rivieraen – nærmere bestemt i den middels store byen Menton. Menton er den siste byen på den franske rivieraen, og ligger midt mellom Monaco og Italia. Dermed er den et slags knutepunkt mellom begge landene, med tilgang både til hele Côte d’Azur (som det så vakkert heter på fransk) og fjellene bak. Så du skjønner sikkert at jeg er ganske fornøyd med at mamma valgte nettopp det stedet å bli gammel på.
Siden jeg var rekordblakk da jeg bestilte billetten, rett etter lanseringen av Green House i november, bestilte jeg den billigste billetten jeg fant, med bare håndbagasje. Det er tross alt bare fire dager, men jeg er ikke akkurat noen mester i å reise lett. Så jeg ser det som en øvelse, og en metafor på livet generelt.
Når jeg påstår at jeg vil omgi meg med færre ting, må jeg jo ta konsekvensene av det? Så vi snakker ett skjørt, ett par jeans, ett par sko(?!), et par gensere, noen fantastiske øredobber og akkurat så mange små toalettsaker jeg klarer å presse inn i en standard ziplock-pose.
Frankofil for alltid
Faktisk ble jeg unnfanget i Menton! Da jeg var 13, syntes jeg det var ganske ekkelt å tenke på. Nå elsker jeg det. Jeg innbiller meg at jeg har litt fransøse i blodet, og hver gang jeg får høre at jeg stilen min er litt fransk (woop!) blir jeg helt sykt glad. En gang bodde jeg i Paris i åtte måneder; akkurat lenge nok til å få en dyp og varig forelskelse, samtidig som magien aldri helt ble brutt. Jeg blir fortsatt bløt i blikket hver gang jeg hører fransk rundt meg.
Franskmennene har blitt skikkelig gode på økologisk mat – supermarkedene bugner av «biologique», og de har nylig forbudt plastposer. Når store Frankrike kan gjøre det, burde da lille Norge også klare det?
Vi skal dra på utflukter og spise masse god mat. Siden Menton ligger så nær den italienske grensen, lager de fantastisk pasta. Grillet fisk og ditto grønnsaker er også obligatorisk. Og skalldyr! De smaker jo aller best på denne tiden av året.
Jeg er visst i ferd med å spamme dere allerede, før reisen en gang har begynt. Håper dere har lyst til å bli med i kofferten? Det blir skikkelig trangt, men jeg holder av litt plass i topplokket. Sees på «den andre siden»…
Kommentarer (4)
FOREDRAG
Lorem Ipsum er rett og slett en dummy tekst fra trykkeri- og setteindustrien. Lorem Ipsum har vært bransjens standard dummy-tekst helt siden 1500-tallet, da en ukjent skriver tok en bysse av type og forvrengte den for å lage en type prøvebok. Den har overlevd ikke bare fem århundrer, men også spranget inn i elektronisk setting, forblitt stort sett uendret. Det ble popularisert på 1960-tallet med utgivelsen av Letraset-ark som inneholder Lorem Ipsum-passasjer, og mer nylig med desktop publishing-programvare som Aldus PageMaker inkludert versjoner av Lorem Ipsum. Det er et lenge etablert faktum at en leser vil bli distrahert av det lesbare innholdet på en side når de ser på layouten. Poenget med å bruke Lorem Ipsum er at den har en mer eller mindre normal fordeling av bokstaver, i motsetning til å bruke «Innhold her, innhold her», slik at det ser ut som lesbart engelsk. Mange desktop publishing-pakker og nettsideredigerere bruker nå Lorem Ipsum som standard modelltekst, og et søk etter ‘lorem ipsum’ vil avdekke mange nettsteder som fortsatt er i barndommen. Ulike versjoner har utviklet seg gjennom årene, noen ganger ved et uhell, noen ganger med vilje (injisert humor og lignende).